Uteutstillingen "Kartet i Nerbyen"

Kontakt oss

Eirik Wicklund
formidler

For å fremheve denne historien har vi, med spesiallagde lysskilt og i samarbeid med lokalt næringsliv, lyst opp tolv butikkvindu i Nerbyen der det en gang lå en jødiskeid forretning. Skiltene er markert med et kleshengerikon, og inneholder navn og informasjon om butikken som en gang lå der. Til sammen utgjør disse skiltene «Kartet i Nerbyen». De viser noe av omfanget av det jødiske livet som eksisterte her før krigen. Med «Kartet i Nerbyen» legger vi grunnlaget for videre arbeid med å løfte fram bydelens unike historie gjennom historiefortelling på selve stedet, digitale løsninger og andre formidlingsgrep.

Dette står vi for

Som museum for en nasjonal minoritet etterstreber vi kvalitet, tilgjengelighet, samarbeid og kontinuerlig innovasjon i alt vi gjør. Vi skal være relevante, aktuelle, inkluderende og respektfulle i alle aspekter av vårt arbeid. Disse verdiene guider oss i å oppfylle vårt mandat på en meningsfull og bærekraftig måte.

Der lyset treffer glasset, trer minnene frem – og Nerbyen får tilbake navnene, stemmene og butikkene som en gang bar bydelen frem.

Uteutstillingen "Kartet i Nerbyen"

Det nye utstillingsprosjektet fra Jødisk museum Trondheim lyser opp

den skjulte historien i Nerbyen - Norges eneste jødiske kvarter

Ønsker du å vite mer om denne utstillingen?

Ikke nøl med ta kontakt.

Historien

Fra 1880-tallet til 1940 var Nerbyen nemlig et samlingspunkt for jødiske innvandrere fra Øst-Europa. De flyktet fra fattigdom og antisemittisme og kom til Norge – landet som kun noen tiår tidligere hadde hatt et forbud mot jøder i grunnloven.

I Nerbyen drev nesten samtlige jødiske familier klesforretninger av ulike slag: manufaktur, herreekvipering, tricotasje, o.l. Butikkene ble gjerne kalt opp etter eieren, slik som A. Mendelsohn, R. Isaksen, S. Paltiel eller H. Klein. Så langt har vi funnet 60 ulike adresser i Nerbyen der det har vært registrert en eller flere jødiske forretninger. I tillegg lå det flere slike forretninger andre steder i byen. Disse butikkene ble spesielt populære blant bønder, fiskere og andre arbeidsfolk i Trøndelag, som fikk god behandling og klær til rimelige priser. Gjennom sin næringsvirksomhet var jødene med og løftet Nerbyen ut av fattigdom og inn i det moderne Norge.

Andre verdenskrig og Holocaust betydde slutten for mange av de jødiskeide butikkene. Selv om enkelte tok opp butikkdriften igjen etter krigen, ble det jødiske livet i Nerbyen og i Trondheim aldri det samme. Sporene etter denne historien er i dag veldig få.

Salomon Abrahamsen utenfor sin butikk i Krambugata 9 (Kilde: Jødisk museum Trondheim)

Bidragsytere

Utstillingen er utviklet av Jødisk museum Trondheim og ablemagic. Lysskiltene er designet av ablemagic og utført av Plexon.

Takk til Henriette Kahn, Ruth Paltiel, Ralph Buchmann, Catherine Kahn, Torunn Herje og Daniel Johansen.

Aron Mendelsohns manufakturforretning i Brattørgata 12B, trolig tatt på 1920-tallet. I dag ligger Three Lions Pub i dette bygget, som er samarbeidspartner i dette prosjektet. Bildet tilhører Jødisk museum Trondheim

Tusen takk

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med gård- og butikkeierne i Nerbyen som har vist stor interesse for å løfte fram denne delen av bydelens viktige historie. Samarbeidet med lokale aktører har vært avgjørende for å realisere prosjektet, og for det skylder vi dem en stor takk.