Snublesteiner

Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt.

Ifølge jødisk tradisjon dør et menneske to ganger – først ved jordlig bortgang, deretter når navnet sies eller tenkes for siste gang. Den tyske kunstneren Gunter Demnig har tatt tak i denne tankemåten, og bruker den som utgangspunkt for kunst og minnesmerkeprosjekt Stolpersteine eller Snublesteiner. Hver stein er utformet som en brostein 10x10cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer ett enkeltmenneske, ett individ. Steinene støpes ned i fortauet på steder der jøder eller andre ofre for nazismen bodde eller arbeidet fram til de ble deportert og drept.

Dette står vi for

Som museum for en nasjonal minoritet etterstreber vi kvalitet, tilgjengelighet, samarbeid og kontinuerlig innovasjon i alt vi gjør. Vi skal være relevante, aktuelle, inkluderende og respektfulle i alle aspekter av vårt arbeid. Disse verdiene guider oss i å oppfylle vårt mandat på en meningsfull og bærekraftig måte.

Vi snubler ikke over steinene – vi snubler over navn, over liv som ble brutt, men aldri glemt.

Utforsk snublesteiner som markerer viktige jødiske steder i Trondheim.

Snublesteiner er mer enn et menneske.
Vi kan ikke gi våre slektninger livet tilbake, men vi kan gi navnene deres nytt liv. Jødisk museum i Trondheim Jødisk museum i Oslo driver prosjektet i Norge og samarbeider om å legge steiner for de jødiske ofre for Holocaust. De første ble lagt i 2010 i Calmeyersgate 15 i Oslo, der museet er etablert i en forhenværende synagoge. I leiegården foran synagogebygget bodde det i 1942 i alt 28 jøder, hvorav flere var flyktninger fra Europa. 19 av de 28, derav flere barn, ble deportert og drept i Auschwitz. Alle de 19 har fått hver sin snublestein i fortauet utenfor. Calmeyersgate 15 er den adressen i landet hvor flest jøder ble arrestert på ett og samme sted.

Lokal forankring
Jødisk museum Trondheim har ansvaret for planlegging og gjennomføring av nedleggelsene i den nordenfjelske regionen, og har bidratt til å legge steiner i blant annet Trondheim, Brønnøysund, Ålesund, Tromsø og Kristiansund, Berlevåg og Hammerfest.

Hvordan fungerer prosjektet

Etterkommere, ildsjeler og kommuner har engasjert seg for å få lagt steiner for jødene som ble deportert. Steinene har gitt ringvirkninger i lokalmiljøene. Prosjektet har vekket stort engasjement, noe som tilfører hele lokalsamfunn, og skoleungdommen især, ny kunnskap. Flere steder brukes steinene aktivt i undervisningen, og skoleelever får ansvar for vedlikehold av messingplatene på steinene.

Når vi på et vis «snubler» over disse minnesmerkene der vi bor, der vi går, der vi arbeider, vil vi forhåpentligvis forstå at navnene vi leser representerer levende mennesker. Steinene krever at vi ikke glemmer og er en påminnelse om at Holocaust foregikk også her og ikke bare et annet sted, langt borte.

Besøk nettstedet