Jødisk identitet: Mellom stolthet og stillhet

Hvordan formes en identitet i spennet mellom stolt tradisjon og sår historisk erfaring? I denne episoden av podkastserien fra Jødisk museum Trondheim, møter vi tre ulike stemmer som sammen belyser spørsmålet om jødisk identitet i Norge i dag: Lennart Isaksen, født i 1946 som det første jødiske barnet i Trondheim etter Holocaust; Hedda Savosnick, født i 1993 og medisinstudent med sterk tilknytning til sine jødiske røtter; og Ida Marie Høeg, professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, som har forsket på religiøs identitet og sosialisering blant norske jøder.

Samtalen mellom disse tre strekker seg over generasjoner og erfaringer: Fra det traume som satte sitt preg på etterkrigstidens jøder i Norge, til en ung kvinnes hverdagserfaringer av å være jøde i et moderne, sekularisert samfunn. Sammen gir de oss et sjeldent nært innblikk i hva det vil si å tilhøre en minoritet hvis historie fortsatt må fortelles.

Et liv preget av historie

Lennart Isaksen, pensjonert lege fra Trondheim, deler minner fra en barndom preget av etterdønningene fra Holocaust. Han vokste opp med faste, religiøse tradisjoner i hjemmet og en sterk jødisk tilhørighet. Men samtidig opplevde han å bli mobbet og marginalisert som jøde i norsk skole.

"Det var et skikkelig skjellsord å bli kalt jøde. Jeg jobbet hardt for å skjule det."

Han forteller om en indre konflikt: ønsket om å bli sett som norsk sto i motsetning til den identiteten han ikke kunne velge bort. Ikke før i voksen alder kunne han kjenne stolthet over sitt jødiske opphav.

Stolthet og synlighet

For Hedda Savosnick, medisinstudent og barnebarn av Holocaust-overlevende, er jødiskhet en integrert og naturlig del av livet. Hun beskriver seg som en "kulturell jøde", og legger vekt på høytider, familiens historie og det å være åpen om hvem hun er.

"Hvis jeg skjuler at jeg er jøde, så føles det som om folk ikke kjenner meg ordentlig."

Hun er tydelig på viktigheten av å stå frem, spesielt når hun hører jøde som skjellsord. Samtidig erkjenner hun hvor krevende det er å være et "godt eksempel" på vegne av en hel minoritet.

Forskning og generasjonsforskjeller

Ida Marie Høeg setter erfaringene inn i en bredere samfunnsvitenskapelig ramme. Hun viser hvordan jødisk identitet i Norge formes i spennet mellom religiøs tradisjon, kulturell praksis og andres forventninger.

"Man kan ikke velge sin identitet uavhengig av hvordan man blir sett. Det gjelder ikke minst for jøder."

Høeg trekker linjene mellom generasjonene: Foreldregenerasjonen etter krigen bar på skyld og taushet. De neste generasjonene, som Heddas, møter en mer sekularisert virkelighet, men også nye former for antisemittisme. Identitet formes da ikke bare gjennom tilhørighet, men også i møtet med stereotypier og forventninger.

"Jøder forventes å kjenne til alt fra Torah til Woody Allen. Det kan være et stort press."

Mellom fellesskap og fremtid

Både Hedda og Lennart forteller om sterke familietradisjoner. De beskriver hvordan ritualer, sanger og måltider gir identitet en kroppslig og emosjonell forankring. Men samtidig er de ulike i sin tilnærming til religion. For Hedda er det kulturelle viktigst. For Lennart var det en plikt og et alvor.

Samtidig peker de begge på noe felles: en forpliktelse til å minnes, dele og stå for noe. Hedda bruker sine erfaringer til å snakke i skoler og utfordre fordommer. Lennart har brukt sitt voksne liv på å gjenfinne og verdsette det han først måtte gjemme bort.

"Jeg har innsett at det å være jøde, og det å ikke gi opp, er to sider av samme sak."

Hva tar vi med oss videre?

Samtalen viser hvordan identitet ikke er et fritt valg, men noe vi arver, formes av og til slutt tar stilling til. Det er åpenhet, stolthet og fellesskap som gør det mulig å bære minoritetserfaringer uten at de blir en byrde alene.

Som Ida Marie Høeg sier det:

"Mange norske jøder opplever det som sin plikt å informere, å være synlige. Men det burde ikke være deres ansvar alene."

Denne artikkelen er del av serien Stemme og stillhet – en utforskning av hvordan det usagte, det glemte og det fortiede preger vår felles historie.

Les gjerne videre:

• Vi ble sjokkerte – og ville vite mer – Thelma Sundby og medelevers prisvinnende prosjekt om antisemittisme i norsk presse.

• Mor, jeg og tausheten – Irene Levin og Anette Homlong Storeide i samtale om Holocaust, skyld og stillhet.

• [(Kommende artikkel)] – Flere historier publiseres fortløpende.

Vil du forstå mer av det som ble tiet om? Følg serien Stemme og stillhet her på bloggen til Jødisk museum Trondheim.