Agnete Eilertsen – Når gjenstander får tale

tekst og foto av Martin Farstad Borg

Hva gjør et museum levende? For konservator Agnete Eilertsen handler det ikke bare om å ta vare på gjenstander, men om å knytte tråder mellom ting og mennesker – mellom historien og nåtiden.

«Det jeg synes er flott med akkurat denne jobben er at jeg får være med å ta vare på og formidle historien om den jødiske minoriteten i Norge.»

Ved Jødisk Museum Trondheim jobber Agnete med samlingsforvaltning, katalogisering og bevaring – men også med utstillinger, undervisning og publikumsdialog. Hun er ikke bare en vokter av museets skatter, men en formidler av det menneskelige i kulturarven. Når hun finner et brev, et fotografi eller en gjenstand som kan knyttes til én person, én stemme, én opplevelse, skjer det noe: Historien åpner seg.

«Når man kan finne frem et brev eller et foto fra noen som har levd og opplevd noe – da blir historien mye mer levende enn den ville gjort ellers.»

Fra musikkvitenskap til minoritetshistorie

Agnete har en doktorgrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Agder, med master fra NTNU. Hun har skrevet for Store Norske Leksikon og Ballade, undervist på universitetsnivå, og har solid erfaring fra prosjektledelse og museumsarbeid – blant annet gjennom prosjekter hos Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Hun har også bidratt til faglige ressurser, som manualen for fotorettigheter i norske museumssamlinger.

Denne tverrfaglige kompetansen gjør henne til en brobygger mellom vitenskap og virkelighet, mellom lyd og stillhet, mellom arkiv og samtale.

Et engasjement for helhet

Agnete er opptatt av hvordan bevaringsarbeid kan være en døråpner for refleksjon. For henne handler det ikke bare om å systematisere, men om å gjøre materialet tilgjengelig for formidling, undervisning og ny forståelse.

«Samlingsforvaltning handler om å skape oversikt over alt det vi har, slik at det blir enkelt for formidlerne å bruke det.»

Hun understreker hvordan minoritetshistorien kan løfte frem større spørsmål: «Det er viktig å ta vare på historien til minoritetene, men også fordi man kan dra linjer til veldig store tema, som menneskerettigheter og demokrati.»

Gjennom sitt arbeid knytter hun det spesifikke og det universelle sammen. Den jødiske historien i Norge blir hos henne ikke bare et nasjonalt anliggende, men en inngang til forståelse av menneskers rettigheter, livsvilkår og identitet.

En del av et levende fagmiljø

Agnete er en viktig del av teamet på museet – både med sin faglige tyngde og sin sans for struktur og menneskemøter. Hun beskriver arbeidsmiljøet slik:

«Her på Jødisk museum Trondheim så møter du en gjeng med engasjerte, kunnskapsrike og hyggelige folk – og vi brenner for å formidle norsk-jødisk historie.»

Det er kanskje nettopp dette som gjør Agnete til en så viktig ressurs for museet: Hennes evne til å kombinere orden med undring, systematikk med sensibilitet, og stillferdig refleksjon med samfunnsengasjement.