(Foto: Erik Olsen/Universitetsbiblioteket NTNU).

Bygningen ble bygget i 1864, som Trondheims første jernbanestasjon. Fotografiet over er tatt ved åpningen av Størenbanen samme år, i retning mot nord.

Den jødiske menigheten, Det Mosaiske Trossamfunn, kjøpte bygningen i 1924 og bygde den om til en ortodoks synagoge som ble innviet i 1925. Bygget er stadig i bruk på helligdager, møter, fester og sosiale formål.

Synagogen er en av to synagoger i Norge; den andre ligger i Oslo. Trondheims synagoge er bygget som en ortodoks synagoge. I ortodoks jødedom sitter kvinner og menn hver for seg under gudstjenesten. Derfor har synagogen i Trondheim et galleri hvor kvinnene har sittet. I dag er det ikke lenger praksis at menn og kvinner skal sitte adskilt.

Synagogen brukes ikke bare til gudstjenester. Her finnes cheider, en tradisjonsskole for jødiske barn. Synagogen er i bruk på helligdager, som på shabbat og høytider som Rosh Hashana – det jødiske nyttår. Det holdes også konserter her, blant annet under Jødisk kulturfestival.

Trondheims synagoge er Europas nordligste synagoge

Synagogen fotografert i 1947. (Foto: Jødisk museum Trondheim).

Den tyske okkupasjonsmakten beslagla bygningen uten forvarsel i april 1941. Selve synagogerommet ble brukt til sovebrakke for tyske soldater. Svært mye av inventaret ble ødelagt.

Før bygningen ble beslaglagt, ble torarullene og noen andre gjenstander fraktet i skjul til Metodistkirken. Der ble de gjemt i et trangt og lite rom under den siste trappeoppsatsen opp til loftet. Vi vet ikke hvordan man klarte å frakte torarullene gjennom byen. De er lange og tunge, og også veldig gamle. Det kunne ha gått ille om de ble mistet i snøen, eller om de ble oppdaget av tyske soldater på veien.

På grunn av hjelpen fra Metodistkirken ble torarullene reddet. Etter krigen ble de fraktet tilbake til synagogen, der de fortsatt er i dag.

Synagogen fotografert etter krigens slutt i 1945. (Foto: Jødisk museum Trondheim).